Sild Nordsjøsild

Den norske vårgytende silda har hovedgyting utenfor Møre i februar–mars, men gyter også langs kysten av Nordland og Vesterålen. Silda legger eggene på bunnen, der de klekker etter ca. tre uker. De nyklekte larvene driver med strømmen nordover langs kysten, og driver inn i oppvekstområdene i Barentshavet tidlig på sommeren. Da blir også sildelarvene til småsild. Når silda er 3–4 år gammel, svømmer den vestover ned langs kysten og blander seg etter hvert med gytebestanden.

Etter gyting drar den voksne silda ut i Norskehavet på en lang vandring for å finne mat. Den beiter på raudåte hele sommeren over store deler av havet, men særlig i sentrale og vestlige deler, der atlanterhavsvannet møter det kalde arktiske vannet som strømmer ned langs østkysten av Grønland. I september–oktober samles silda utenfor Troms og Finnmark der den overvintrer, for så å vandre sørover igjen langs kysten i januar for å gyte.

Silda har stor betydning for økosystemene langs kysten og i Barentshavet. Den beiter på raudåte og er selv en viktig matressurs for rovfisk som torsk, sei og annen bunnfisk i tillegg til hval. Store flokker av spekkhoggere følger silda på dens vandringer.

Tekst hentet fra: https://www.hi.no/hi/temasider/arter/norsk-vargytende-sild

Det er ikke tillatt å fiske sild som er mindre enn 25 cm, så fiskeriet foregår i hovedsak på voksen fisk. Fisket foregår om vinteren under gyteinnsiget langs norskekysten, om sommeren når bestanden er på beitevandring, og om høsten når den vender tilbake for å overvintre utenfor Nord-Norge. Det norske fisket skjer for det meste på gytefeltene og i overvintringsområdet. Under beitevandringen har silda dårligere kvalitet enn om vinteren og fiskes i liten grad av norske fartøyer. Det norske fiskeriet foregår for det meste med ringnot.

Tekst hentet fra: https://www.hi.no/hi/temasider/arter/norsk-vargytende-sild

Maks størrelse: 40 cm og 500 g
Maks levetid: 25 år

Fettinnholdet kan variere fra noen få prosent til om lag 30 prosent. Dette er avgjørende for kvaliteten, og det er forskjell på om fettprosenten er på vei opp, eller er avtagende. Når silda beiter på enkelte typer føde (åte) kan den endre kvaliteten, få endret lukt og bli følsom for støt og behandling. Her er det viktig å ha kunnskap om råvaren. Rask bearbeiding er viktig for å bevare konsistens og fettstruktur. Silda har en ekstra rad tykkfiskbein, men beina er tynne og relativt myke. Vi lar oftest beina sitte i fileten. På grunn av det høye innholdet av flerumettet fett er silda en sunn fisk. den har også mye smak. Tradisjonelt har silda vært en svært viktig råvare langs kysten. Den ble renset og saltet i tønner, og salt sild var viktig sikringskost som sikret tilgangen på proteiner og fett i perioder hvor tilgangen på fersk fisk var vanskelig. Silda var også en svært viktig handelsvare. Sild er en verdifull råvare også i dag. I Norge brukes det mye filet, hvor en del nedlegges i ulike former for lake eller saus, som kryddersild, sursild, tomatsild osv. Sild egner seg svært godt til røyking. Sildekaker og stekt småsild er både tradisjonsmat og delikatesser.

Oppskrifter med sild finner du på Godfisk.no