Lodde

Lodde er en liten pelagisk stimfisk i loddefamilien. Lodde kjennetegnes med en stor munn og langstrakt kropp. Fargen på ryggsiden er gjennomsiktig  oilvenfarget til flaskegrønn. Sidene og buksiden er sølvfarget. Om våren får hannlodden en karakteristisk gytedrakt med hårete utvekster og en forstørret svartfarget gattfinne. Den finnes på dyp ned til ca. 300 meter. Lodden har også et velutviklet gjellegitter, og lever normalt av planktonorganismer som siles fra vannet. Lodde er viktig føde for større fisk, som torsk.

Utbredelsesområdet i Norge er hovedsakelig i Barentshavet, hvor også verdens største loddebestand holder til.

I Norge blir det meste av lodde fanget med ringnot og pelagisk trål. Loddefisket foregår mellom januar og april. Lodden gyter på våren, da langs kysten av Troms, Finnmark og Kola. Gytingen foregår ved bunnen på dyp mellom 20 og 60 meter, og eggene klistrer seg til bunnen og ligger der til de klekker etter én måned. Larvene kommer så opp i de øver vannmassene og driver med strømmen ut fra kysten og opp mot Barentshavet.

Lodden kan bli ca. 20 cm lang og inntil 6 år gammel, men blir sjelden mer enn 5 år.

Lodden omtales som en velsmakende fisk. Lodderogn anses som en delikatesse. Hun-lodden er en fin matfisk å ovnssteke eller grille. Lodde kan spises med hode og hale, den behøver ikke fileteres eller renses før tilberedning. God som fritert bar-snacks.