Isgalt

Isgalt er en dypvannsfisk i skolestfamilien. Den er lett å kjenne igjen med sine store øyne, butte hode og avlange smale kropp som ender i en spiss hale. Fargen varierer mellom grå og brun, med svarte eller brungrå finner. Den finnes som regel på 650- 800 meters dyp, men fisken kan forekomme både dypere og grunnere enn dette. Isgalt lever normalt av dypvannsreker og andre bunndyr.

Utbredelsesområdet strekker seg langs store deler av norskekysten, men er mest tallrik i de kaldere vannmassene i Nord-Norge til Spitsbergen.

I Norge blir isgalt tatt som bifangst i reketrål, linefartøy og andre trålfiskerier på dypere vann. I linefisket etter blåkveite er isgalt den viktigste bifangsten. Dessverre blir mye av bifangsten i dag kastet ut, tross Norges utkasteforbud. Potensialet er der for å få landet mer av denne bifangsten. Arten gyter hovedsakelig mellom vinter og vår, men dette kan variere på ulike steder.

Isgalt kan bli opptil 1 m lang og 2 kg tung. Den kan bli så gammel som 60-70 år, og blir ikke kjønnsmoden før rundt 13-14 års alderen.

Kjøttet har utmerket tekstur. Smaken er nydelig og kan minne om hummer. Isgalt egner seg godt til både steking, frityr og i supper. Skinnet til isgalten smaker ypperlig frityrstekt.

Oppskrifter med isgalt finner du på Godfisk.no