Drøbakkråkebolle

Det er registrert 16 ulike kråkebollearter i Norge. De to vanligste hos oss er den røde og den grønne, og det er den siste som høstes. Den grønne blir ca 10 cm i diameter. Innmaten består av fem gonader, som i realiteten er eggstokker hos hunnene og testikler hos hannene, og det er disse som spises. Det er størst forekomster av den grønne kråkebollen også kalt Drøbak-kråkebolle. Den finner man på forholdsvis grunt vann, men den er registeret ned til ca. 1200 meters dyp.Kråkeboller livnærer seg bl.a. av tare, sjøgress og alger. Gytingen skjer om våren.

Drøbakkråkebollen vokser langs hele kysten. Høsting av ville bestander foregår ved dykking.

Det er en økende interesse for kråkebollefangst i Norge, og våre kråkebolleressurser er langt på vei uutnyttet. Høsting av kråkeboller til oppfôring eller direkte salg har muligheter til å bli en ny næring for Kyst-Norge. Høsting av kråkeboller skjer foreløpig bare ved dykking.

Kilde: NDLA

Blir sjelden større enn 100 mm, de aller største kråkebollene er trolig 7–8 år gamle.

Det er kråkebollenes gonader som er spiselige – ofte omtalt som rogn, men gonadene er egentlig eggstokken (hunn) og testiklene (hann). De serveres rå på samme måte som østers, men kan også varmebehandles og for eksempel tilsettes direkte i varme sauser som tilbehør.

Kilde: NDLA