Brisling

Brislingen er en liten sildefisk som finnes i de fleste farvann i Europa. Hos oss er den vanlig i Nordsjøen og i fjordstrøk nord til Vestfjorden.

Fisket etter brisling foregår om sommeren og høsten. Den fiskes med trål eller not. I det tradisjonelle brislingfisket i fjordene fangstes den med snurpenøter fra små fartøy med følgebåter og bruk av lys. Brisling som er tatt med not settes over i steng og lagres levende i flere dager før bruk. Dette gjøres for at fisken skal tømme tarmen før den prosesseres videre. Det er viktig at den kvitter seg med enkelte typer dyreplankton som inneholder fordøyelsesenzymer som kan gjøre fisken bløt og forringe kvaliteten.

Brislingen likner mye på sild. Den er imidlertid betydelig mindre enn silda og blir maksimalt 20 centimeter lang. Den skilles fra småsild på at den har en rad av skjell under buken som danner en skarp «kjøl», og på plasseringen av bukfinnen, som sitter rett under forkanten av ryggfinnen. brislingen lever i store stimer fra overflaten og ned til mer enn 150 meters dyp.

Tradisjonelt brukes brislingen til hermetisering. Den blir lettsaltet, eventuelt røykt og lagt ned på boks – gjerne som «sardiner» eller «ansjos». Disse navnene er misvisende, etter som både sardin og ansjos er egne arter, som ikke fangstes i våre farvann. I tidligere tider var det mange fabrikker langs kysten som produserte hermetisert brisling. I dag er denne industrien nesten borte. Hermetisert brisling kan ikke bare brukes som pålegg, men også i salater, på pizza, i paier osv. i Norge er det en tradisjon for å bruke «ansjos» av brisling, særlig til jul. Vi har tradisjon for å bruke en søtlig ansjos, mens det mange andre steder lages ansjos med rent salt. Får vi tak i fersk brisling er den en delikatesse både sprøstekt og grillet.

Oppskrifter med brisling finner du på Godfisk.no