Strektegning avKongekrabbe
Kongekrabbe

Kongekrabbe

(Paralitodes camtschaticus)

Kongekrabben er i slekt med vår stedegne trollkrabbe, men blir mye større enn denne. Bortsett fra størrelsen er de ganske lik hverandre. Kongekrabben er det største krepsdyret i våre farvann og kan utstrakt ha en størrelse på 150 centimeter fra klospiss til klospiss. En stor kongekrabbe kan veie mer enn åtte kilo. Fargen er brunlig med rødlilla skjær. Krabbebestandene gjør store og raske forflytninger mellom grunt og dypt vann i løpet av året. De samler seg i grupper eller kolonier og kan stå svært tett. Kongekrabben er en alteter som spiser ulike bunndyr. De tette bestandene trenger mye føde, og forskere har uttrykt bekymring for effekten de store krabbebestandene kan ha på resten av dyrelivet i områdene. Fram til 2005 ble kongekrabben forvaltet som en felles norsk-russisk ressurs.

Visste du at ...

kongekrabben også kalles for russekrabbe eller kamtsjatkakrabbe.

Utbredelse

Den hører opprinnelig hjemme i det nordlige Stillehavet, men ble satt ut i russiske farvann ved Kolahalvøyen i perioden 1961 - 69, og ved et par anledninger på 1970-tallet. Disse krabbene har etablert en stor bestand i området, også på norsk side. Varangerfjorden har blitt et kjerneområde på norsk side og fått en tett kongekrabbebestand. Arten brer seg gradvis vestover og sydover til nye områder.

Fangst

Den norske fangsten av kongekrabbe kom i gang så sent som i 1994, og først kun til forskningsformål. Fra og med 2002 har fangsten vært på kommersiell basis. Fangsten foregår ved hjelp av spesielle krabbeteiner fra oktober til desember.

Les mer om de ulike fiskemetodene og hvordan man sikrer bærekraftig uttak av de ulike artene

Størrelse

Fra og med 2006 er krabben forvaltet som egne nasjonale bestander i norske og russiske soner. Den fangstes om høsten, med store, spesiallagede teiner. Selv om de er ettertraktet fangst, kan krabbene også representere et problem i fangstområdene, hvis de vikler seg inn i garn som settes etter bunnfisk. Kystnære båter bringer levende krabbe til land, hvor krabben blir foredlet videre, enten som rå eller kokt. Havgående fartøy med fryser gjør hele prosessen ombord. Krabben slaktes og hodet fjernes, og seksjoner med legger, klør og skuldre kokes, fryses og pakkes.

Les mer om sjømat som næringsmiddel og mattrygghet

Tilberedelse

Kongekrabben er regnet som en delikatesse, og prisen er svært høy. Det er et stort internasjonalt marked for kongekrabbe, og krabbebestandene i Stillehavet er overbeskattet. Kongekrabben som fanges i Barentshavet er de største i verden. Kjøttet er meget søtt og aromatisk - nesten som en krysning av krabbe og hummer, med fast tekstur og lange muskelfibre. Det egner seg svært godt til videre bearbeiding, som grilling i skallet, steking og koking i buljonger, eller som del i et farseprodukt. På grunn av størrelsen gir en krabbe store mengder kjøtt. Krabbene knekkes opp, og beina, inklusive det indre beinfestet (støen) brukes. Det er lite mat inne i skjoldet, og dette brukes vanligvis ikke.

Les mer om ulike konseveringsmetoder

Oppskrifter

Bilde av retten Kongekrabbe à la Singapore. Fotograf: .

Kongekrabbe à la Singapore

Dette er en asiatiskinspirert rett hvor stekt kongekrabbe blir mikset i en herlig blanding av pepper, soyasaus, ingefær, chili og hvitløk, toppet med en frisk dryss av koriander.

Fremgangsmåte på godfisk.no

,
Bilde av retten Kongekrabbe med asparges og sitronhollandaise. Fotograf: .

Kongekrabbe med asparges og sitronhollandaise

Kongekrabbe trenger ikke mye tilbehør for å være godt. Her er en enkel, men god oppskrift som viser akkurat det.

Fremgangsmåte på godfisk.no

,
Bilde av retten Kongekrabbe med potetsalat og potetaïoli. Fotograf: .

Kongekrabbe med potetsalat og potetaïoli

Kokte kongekrabbenbein er fantastisk god mat og med godt tilbehør kan det bare bli bedre. I denne oppskriften serverer du hjemmelaget potetsalat og potetaïoli.

Fremgangsmåte på godfisk.no

Et større utvalg av oppskrifter finner man på godfisk.no, eller under oppskrifter.